Vil gjerne dele en vond og god opplevelse jeg hadde i 2010. Grunnen til at jeg vil dele denne med folk er at det er sååå mange der ute som er i den situasjonen jeg var(ikke vite opphavet sitt) Derfor vil jeg spre buskapet om å ikke gi opp:) Hadde dette innlegget på min forrige blogg,så jeg tok bare å kopierte det derfra ;) Slik lyder det:

År 2010 ble ett spesielt år for min del,på både godt og vondt!

23feb døde verdens beste morfar etter en lang sykdomsperiode,noe jeg strevde med å forstå at var sant,men samtidig var jeg letta for at han fikk fred og ro,for jeg vet han hadde det utrolig vondt de siste ukene han levde. Jeg har ikke hatt noen annen mannsperson i min oppvekst som har vært mer der for meg som det morfar var.Han har gitt meg råd,skamord,(jeg gjorde endel sprell da jeg var lita) :),gråtet i sammen med meg, ledd i sammen,vært på turer sammen,han lærte meg å svømme,lærte meg å knyte skolissene,hjalp meg med lekser,ja det er mye! Da jeg hørt e mamma sa pappa til han,trodde jeg at han å var MIN pappa, så jeg kalte han pappa helt til jeg forsto at han ikke var pappan min men MORFAR! <3

Da jeg var 11år flyttet jeg og mamma fra Frøya til kaldhølet Alvdal,noe jeg syntes var stor stas. Ny skole og nye venner,men å flytte fra mormor og morfar var til tider fryktelig vanskelig. Husker jeg gråt meg til søvn maaange kvelder for at jeg savna dem så mye, spesielt morfar.

Som årene har gått har jeg alltid lurt på hvem som var pappan min, uten så mye hjelp fra min mor bestemte jeg meg for å oppsøke han på egen hånd. Takket være pc og internett så startet letingen for ca 8 år siden! Men når ikke pappa engang viste at jeg var til i denne verden så ble det mildt sagt ett sjokk for han da jeg kom i kontakt med han for første gang! Men ting ble ikke som jeg hadde håpet på, han trodde ikke på meg og valgte å ikke holde kontakten. Noe jeg igrunn forstår,men jeg har ikke bedt om å få komme til den verdenen,så da syns jeg det blir feil at jeg skal bli straffet! Men nok om det, det er grunner til at det ble sånn(at ikke han fikk vite at mamma ble gravid) men det er noe jeg ikke går ut med i bloggen :)

Meen,i fjor juni 2010, kom jeg i kontakt med ei dame på facebook som viste seg å være søstra til pappa. TENK,min ukjente tante :))) Det var en helt sinnsykt herlig følelse å ENDELIG komme i kontakt med noen i min ukjente familie,men jeg viste jo ikke hvordan hun ville ta dette,men det var en ting å gjøre,skrive ett brev til henne inne der og forklare det hele. Jeg viste jo hva jeg måtte skrive liksom,men så var det å formulere seg riktig....Men jeg nøla ikke lenge,jeg skrev i full fart hvem jeg var;) Ikke mange minuttene etterpå fikk jeg melding i retur, tydelig overrasket dame men hun var glad for at jeg hadde tatt kontakt.. HERREGUD, da kom tårene og jubelen sto høyt i stua ;)

Etter ett par dager med skriving med min tante besteme vi oss for å møtes. onsdagen kom og jeg og thea emilie dro til støren for å treffe henne og mitt søskenbarn på 12år :) DA snakka vi om nerver altså,jeg var sinnsykt nervøs,men så sta som jeg er så skulle jeg møte opp og treffe de,noe jeg har lengtet etter LENGE :) Husker den dagen som den var i går, vi kom inn på kafèn og der reiste de seg begge og smila til oss der vi kom gående(jeg sjanglet vel så nervøs som jeg var) og vi fikk en utrolig go klem og ett vennlig smil. Det ble ett uforglemmelig møte, vi hadde MYE å prate om :) Hun hadde informert min pappa om at vi skulle treffes,noe han syntes var greit,men stakkars mann,skjønner at det var mye tanker og følelser i sving for han også. Skjønner jo at det å få den beskjeden om at :hei jeg er dattra di,kan bli for mye,ihvertfall når man ikke har i sin villeste fantasi peiling på at han er pappa.

Jeg holdt kontakten med tante,og hun hadde snakket med farmor og farmor om meg. De ble utrolig overrasket men veldig veldig glad for at jeg hadde vært så tøff og kontaktet tante og ikke minst min far for 8år siden(pappa hadde fortalt farmor om meg da jeg tok kontakt for 8 år siden,hun hadde prøvd å fått pappa til å ta kontakten med meg,men uten hell) . Så farmor hadde vist om meg,men ho trodde at jeg ikke tok kontakt igjen,så hun ble like overrasket nå som de andre i familien ;)  De ville mer enn gjerne ha kontakten med meg og oldebarna sine, og da jeg fikk den beskjeden ble det igjen masse følelser i sving,noe så utrolig fantastisk at en hel familie skulle ta imot meg og mine med åpne armer! <3 25år og endelig finne sine røtter... HERLIG!!!!

Dagene gikk og dagen som jeg skulle møte farmor og farfar nærmet seg,endelig skulle jeg få gi dem en klem og få se de. Nervøs men såååå sikker i min sak,det var det her jeg alltid har ønsket så da vi nærmet oss trheim banka hjerte mitt litt mere enn vanlig men så godt det skulle bli... Vi var hjemme til min tante og PLUTSELIG ringte det på døra,å der sto verdens fineste farmor og farfar :) De smilene og de goe klemmene glemmer jeg ALDRI! <3 De fikk se sine to oldebarn for aller første gang,tenk den lykken for de også, å endelig få se sitt ukjente barnebarn og attpåtil to friske og velskapte oldebarn. Jeg forstår godt at de også måtte felle noen gledestårer!

Etter en uforglemmelig dag med tante,farmor,farfar og 4 søskenbarn tok vi fatt på hjemreisen med ett smil :) Ett STORT SMIL :)

Jeg hadde nå fått meldingskontakt med pappa,men han var ikke klar for å treffe meg enda, så jeg bestemte meg for å ikke mase på han,han skulle få den tiden han trengte før han ville ta det steget med å treffe meg! dagene og ukene gikk,så en dag skulle jeg og bestevennina mi Camilla til trheim på shopping,men hun skulle å innom på legetime så da hadde jeg ledig tid og da bestemte jeg meg for å møte farmor og bli med henne hjem til hun og farfar :) 25år tapt,så vi har mye å ta igjen :) Vi kom hjem til de, spiste mat og kosa oss :) Sååååå ringte tlf til farmor-DET VAR PAPPA :) oæææh, da banka hjerte fort altså :p

Farmor sa til pappa at jeg var hos de, at jeg var alene så NÅ hadde han muligheten til å treffe meg. Å Ja han skulle komme. Å herregud,hadde jeg funnet ett hull i gulvet da,da hadde jeg hoppet. for det var noe jeg hadde gruvet meg til,akkurat den aller første gangen jeg skulle treffe han. Å sånn plutselig,over hodet ikke planlagt så skulle jeg ENDELIG få se han,gi han en klem,prate med han... Skummelt ;) Jeg ble skikkelig stressa,og det merket nok farmor,så hun prøvde å snakke bort meg med noe helt annet. og SÅ ringte det på døra. Å inn kom PAPPA!!!!! Min pappa, som jeg har lengtet etter i 25 år............ ubeskrivelig følelse. og den klemmen jeg fikk, smilet og det hei`et. utrolig, en vilt fremmed mann som er min pappa skal for aller første gang i sitt liv møte sin ukjente datter. Vi hadde noen kjempefine timer sammen,og endelig var siste brikken i hjerte mitt falt på plass! <3
Vi har holdt kontakten siden og vi har møttes mye etterpå. Han forguder barnebarna sine,og han er i mine øyne verdens BESTE pappa!! <3
Gleder meg til maaaaaaaange år sammen med pappan min og resten av familien min på den siden!

Tenk om alle i denne verden hadde vært så herlige som pappa,farmor,farfar og tante! da hadde hele verden vært Perfekt :)

Størst av alt er kjærligheten <3